Høst og et rop om hjelp til skoleklær.

image

Det begynner å bli høst. Det står august på kalenderen min. Når vi var små lærte vi at august er en sommermåned. Men jeg tror ikke det er slik lenger. Lurer på om mai har tatt over. Uansett så er det blå himmel over Gjøvik i dag. Solen titter frem, og så lenge jeg kan gå i tøysko, så er det sommer. Så spiller det ingen rolle for meg hva som står på kalenderen min.

Om to uker er det skolestart.
Jeg har ingen planer om å blogge om mote, men hva har man på seg for å se presentabel ut nå om dagen? Noen forslag fra dere som kan det?

Mitt Himmelblå

image

Dette bildet er tatt fra utsikten på jobben min. Den jobben jeg har i dag. Jeg har sagt opp jobben min.
Jo, jeg jobber i dag på kredittkort support, har en 100% fast jobb, og har vært her i snart fire og et halvt år. Trives, med hyggelige kollegaer og verdens hyggeligste sjef. Så hvorfor har jeg sagt opp?
I alle år har jeg vært en kreativ person med masse idéer. Ikke sikkert at alle har vært gode, men jeg har mye kreativt i meg som jeg trenger å få utløp for. Og når jobben min ikke kan gi meg det, da har jeg valget mellom å fortsette å gjøre det jeg gjør i dag, også bruke fritiden på kreativitet, eller å si opp og finne drømmen min. Normale folk ville funnet noe annet å gjøre før de så opp en fast jobb. Men hvis dere har sett tittelen på bloggen min, så går dere skjønt at jeg liker det unormale.
I tillegg har jeg en teori om at alt skjer for en grunn. Dagen etter jeg hadde sagt opp fikk jeg nemlig tilbud om studieplass på Rena, der jeg har studert før. Digital medieproduksjon. Trenger ikke være så lur for å skjønne at det var noe som fristet å si ja til.
Men det gjorde jeg ikke. Med tungt hjerte, og av flere grunner, sa jeg nei.
Så tenkte jeg at sjansen var over. Jeg skulle starte bedrift med mannen min og bestekameraten vår.
Så ramlet jeg over restetorget til samordna opptak, tok en titt på lista, og så at her på Gjøvik hadde de ledig plass på Medieledelse og Innovasjon. Før jeg visste hva som hadde truffet meg, hadde jeg, i en alder av 32 år, og 10 år siden jeg begynte på høgskole for første gang på Rena, blitt student igjen.

Helt siden jeg så Himmelblå på NRK har jeg hatt en drøm om å gjøre akkurat det.. finne drømmen igjen et annet sted.
Gjøvik blir mitt Himmelblå. Selv om jeg ikke flytter lengre enn fra Skreia til Gjøvik, så er det denne høsten jeg skal starte på drømmen min. Mitt Himmelblå..

Rødvin og rødt hår

Halooooo!

Sitter her i natten og har akkurat drukket snart en flaske rødt alene, og det er ikke så vanlig, så har en morsom kveld. Koser meg med pc, mens gutta (mannen og svigerbror) sitter tar en cogniac og ser på Valen. Jeg valgte å ta frem pc og blogg.

Farget håret mitt i dag da. Rødt.

Her er bilde av resultatet:

Før:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter:

***

Da tror jeg at jeg går tilbake til rødvinen jeg.

Happy happy joy! ;)

Et år etter

Er liksom litt påkrevd å mene noe i dag.
Jeg har egentlig ikke tenkt å mene så mye. Jeg har rett og slett ment å være sammen med mine aller nærmeste, enten via nett, mobil eller personlig.
Et år er gått. Jeg husker ikke hva jeg gjorde den dagen, annet enn at jeg hadde ferie, og satt i sofaen sammen med min mann, og jeg tror jeg skrev. Ikke helt sikker. For det var jo i utgangspuntet en helt vanlig grå værdag, som var for bløt til å gjøre stort annet enn å sitte inne med god samvittighet.
Så tikket meldingen inn fra mamma, om at vi måtte sette på tv’n, for nå hadde det skjedd det vi hadde fryktet. En bombe var gått av i regjeringskvartalet i Oslo. Sjokk og vantro når vi fikk se bildene. Det så ut som de bildene vi ser fra krigssoner i andre land.
Ganske snart fant vi ut at dette måtte vi følge med på.
Mannen var en tur på europris på eftaen, og det haddeq vært helt stille. To stykker på europris på en fredag efta i fellesferien, det er ikke normalt.
Ingen ting var normalt denne dagen.
Så kom tvbildene fra Utøya, svømmende ungdommer, og desto mer dramatiske bilder. Bilder vi ikke kunne fatte at skjedde her i vårt eventyrland. Lille naive Norge..

Da jeg sto opp igjen neste morgen, da jeg skrudde på tv’n for å få vite mer, da jeg så tallene som slo mot meg, at så mange var blitt slaktet på bestialske måter, da klarte til og med ikke denne isdronningen å holde tårene tilbake.

Det har vært et tungt år, også for meg som ikke var mer berørt enn at jeg kjente noen som kjente noen. Men akkurat denne hendelsen har gått langt innunder huden på meg, og jeg har fulgt med i nyhetene hele tiden. Jeg har vært sykemeldt dette året, så derfor fikk jeg tid til å følge med.
Jeg er glad for å bo i et land som gir rom for at det er greit å føle, selv om man ikke er direkte berørt. Det er greit å være meg. Det er viktig.

Tror jeg har noe å mene allikevel:
Tør å være deg selv, for det har du lov til.

Bare en liten fugl?

Det er ikke noe i hele verden som heter «bare en fugl», for en fugl er ikke bare en fugl. For meg er noe fryktingytende som katta har dratt inn, som fremdeles lever, og som jewg ikke klarer å få ut igjen på egenhånd, for jeg er livredd. Oh yeah! Redd for en liten fugl, liksom… Ja.. Det er vel ikke værre å være redd for fugler enn å være redd for edderkopper, kanskje? Ok.. Jeg er redd for de også. Men poenget er at de drar ikke katta med seg inn. Eller det gjør hun helt sikkert, men det ser jeg jo ikke, for de er så små at man ikke ser de før de er på deg, eller på gulvt, eller i taket, eller på taket, eller i senga eller…. Skjønner?
Men jeg har et problem til når det gjelder fugler. Dette gjelder altså ikke edderkopper, det gjelder fugler. Og mus. Men mus er jeg ikke redd for egentlig. De er bare litt uforutsigbarer å ha i huset. Men fugler. Jeg får frysninger av at de flakser, og jeg klarer ikke å være i samme rom som de, for de flakser. Og det er ekkelt. Men i tillegg til det så synes jeg så synd på de. For de er jo egentlig søte å se på. Også er de fine når de sitter i trærne og synger.
Den som kom inn i dag sammen med katta, den var det synd på. Men nå er den død. Det var ikke jeg som drepte den, ikke katta heller. Men svigerinnen min som ble headhuntet for å fikse problemet.

Tusen takk til hun som var så snill. Og beklager til fuglen som jeg rett og slett ikke klarte å redde. Fordi jeg er en pyse.

Bococco

Bococco… Det kan bety akkurat det du vil at det skal bety. Med et hint av galskap og en ettersmak av fornuft.

Hvis du lurer fremdeles, så foreslår jeg at du leser bloggen til Bococco. Hvis du synes det er litt sprøtt og salt og søtt på en gang, så er det Bococco.. Akkurat som smash og popcorn med sjokolade. Eller hvitost på nugatti.. Eller jordbærsyltetøy på hvitost.. Eller rødt og rosa sammen.. Eller……….. Bococco!!